Det planlegges for en utsiktsplass på toppen av et av byggene i Torggutua-bygget. Lillehammer er nemlig opptatt av «utsikt».
Planene er langt fra klare, og takene skal også gi plass til både solcellepanel og andre miljøtiltak. Og folk flest skal altså kunne ta heisen opp og bruke takterrassen med utsikt som de vil.
Og utsikt er viktig for folk. Lillehammer har til og med «Utsiktsbakken» med utsikt over byen fra sør, videre olympisk utsikt fra hoppbakken anno 1994 (som sommerstid også gir hundrevis av bobilturister utsikt fra øst), Solhøgda-utsikt og Balbergkampen-utsikt. Lillehammer sentrum har imidlertid ikke mange utsiktspunkter; men noen av hotellene sine takplattinger.
Det er enten «utsikt til Mjøsa» eller «utsikt til Gausdalsskaret» lillehamringer bruker som referanse for hva «bra utsikt» er. Altså utsikt sørvestover eller nordvestover. I 1860 tegnet – og senere malte – Reinholdt Fredrik Bøll et utsiktsbilde nettopp fra Utsiktsbakken. Han rettet blikket mo Gausdalsskaret. Fra 1920 og utover malte Kristen Holbø flere utsiktbilder rettet mot Mjøsa fra sitt hjem i Th. Lundes veg.
En utsiktsplass på toppen av et av byggene i Torggutua-bygget gir utsikt i begge retninger.
Og for å bringe inn enda et poeng sett ovenfra: Lillehammer har til og med en egen byopera, uroppført i 1949, med tittelen «Høyt over røde tak». Nå er takene blitt mer enten mørke – eller flate.